Ørret med choucroute

Fjellørret er godt. Og den naboen fisker på Hovden er rød og fin i kjøttet. I dag prøver vi den med sauerkraut. Deilig med et par triks i tilberedningen.

Når naboen kommer innom med fjellfisk fra Hovden, er det tid for en god fiskemiddag; deilig fjellørret med tilbehør. Idag ble det litt norsk/tysk/fransk. Fisken ble lagt på en seng av sauerkraut, eller choucroute som man sier i Frankrike. Og det ble virkelig godt, trikset lå i hvordan sauerkrauten ble tilberedt. Fortsett å lese «Ørret med choucroute»

Breiflabb og villreker

Kantarell passer til det meste, som mye annen sopp også gjør. Her er en enkel oppskrift med litt sopp fra skogen, litt fisk og skalldyr fra havet, og litt fra haven. Servert med økologiske bønner fra boks.

Enda er det kantarell og annen sopp i skogen. Mange tror at sopp egner seg best til kjøtt, men faktisk egner den seg til det meste av både kjøtt, fugl, fisk, skalldyr, og grønnsaker. Vi har prøvd kantarell til et godt stykke breiflabb, og rå argentinske villreker. Denne enkle retten lager du på neon minutter, og servert med økologiske bønner får du et rent og godt lite måltid: Sopp fra skogen, fisk fra havet, villreker, et par squashblomster og noen tomater fra hagen er vel ikke så verst. Noe langreist og noe kortreist. Fortsett å lese «Breiflabb og villreker»

Fisk og Oslo fisketorg

Joda, vi kjenner motargumentene; markedet er for lite, ingen etterspør det, vi må ta inn så store kvanta, vi liker ikke snegler, det blir for mye arbeid. Ja nettopp, der sa du det. Og alt for mye hodebry for en stakkar! Hva kommer egentlig først: Egget (tilbudet), eller høna (etterspørselen)? Ja si det!

Dette er en fiskedisk! Den er ca 5 meter lang, i tillegg til en god meter på utsiden. Men det er et utvalg i sjømat i den, større enn de fleste kan drømme om her hjemme. Og det er IKKE vanskelig å få til, det er bare snakk om litt vilje og en del klar tenking.

Det skrives endel om det nye «fisketorget» i Oslo om dagen: «For dyrt, for lite, priser til å gråte av», er omkvedet. Alle var tent på ideen, men da det 300 kvadratmeter store glasshuset på Rådhuskaia åpnet i juli, var begeistringen sporløst borte. Både turister og innbyggere reagerte på stive priser og liten fiskedisk, skrives det. «Vi ble blendet av ideen», mener lederen i Oslo Venstre, som selv ikke er særlig optimistisk på politikernes vegne, og har en følelse av at det er lite politikerne kan gjøre nå. Nei, det er vel lite de trenger å gjøre for å få dette bedre!
Dersom det er et torg i ordets rette forstand man ønsker, allierer man seg selvfølgelig med flere fiskemottak og importører, også frossen fiskemat er fiskemat. Et par tre disker tar liten plass. Man gjør altså som resten av verden; skaffer seg mangfoldet, og tilbyr det.
Fortsett å lese «Fisk og Oslo fisketorg»

Vaktler med Carnaroli, skritt for skritt

I juni koste vi oss med vaktler, og en god steinsopprisotte. Vi brukte tørket sopp, men akkurat nå er det jo steinsoppår igjen, så da kan du jo bruke fersk istedenfor.

Fra venstre de fire vaktlene, carnaroliris, smør, tørket steinsopp, rosmarin og pancetta. Det er stort sett det du trenger.

De små vaktlene er egentlig deilige råvarer til en god og enkel søndagsmiddag. Fuglen hører til samme familie som fasan og perlehøne, og kan tilberedes både med kort og lang steketid, litt avhengig av hva du vil prøve deg på. Den gamle tanten, La Zia i Marzio i Lombardiet, delte fuglene nesten igjennom, og stekte dem i hvitvin og grønnsakskraft i halvannen time. Og gode var de. Fortsett å lese «Vaktler med Carnaroli, skritt for skritt»

Vongole og pappardelle

Vongole (Chamalaea gallina) er deilige små skjell i venusskjellfamilien, en familie med 500 medlemmer. Retten kan også lages med hjerteskjell (Cerastoderma edule)

Fra venstre bak; pappardelle, tørket oppbløtt steinsopp, og tomatsaus fra flaske. Foran persille, borettaneløk/hvitløk olivenolje og vongole.

Første gang vi fikk smake pappardelle var i den lille byen Montespertoli i Toscana en gang i åttiårene, servert som Pappardelle alle lepre; Pappardelle med hare. I et stort telt satt vi benket sammen med de lokale toscanerne; en stor tallerken til hver og valgfri hvit eller rød vin som følge. En opplevelse vi nok aldri glemmer. Så enkelt, så godt, så sosialt og så hyggelig. I dag har vi prøvd pappardelle alle vongole, og det gikk også fint. Fortsett å lese «Vongole og pappardelle»

Abbor og bulot, skritt for skritt

Er du blant de som er redd for å spise fisk fordi det kan være ben i den. Ikke fortvil, hjelpen er ikke langt unna; her viser vi hvordan den blir benfri. Gjelder for de fleste fisketyper.

Mange er redd for ben i fisken, særlig i abbor. Det er det ingen grunn til dersom du gjør noen enkle grep med fisken før du steker den. Vi har kjøpt en stor, flott abbor som smakte fortreffelig, uten et eneste ben. Nei, vi kjøpte den ikke i Norge, det er nok vanskelig for oss i innlandet; innlandsfisk ser ikke ut til å være noe for oss her hjemme på berget, hverken i byen eller på landet. Vi kjøpte den i Sverige, der er innlandsfisk langt mer vanlig. Og vi serverte den sammen med store franske strandsnegler (BULOT). Fortsett å lese «Abbor og bulot, skritt for skritt»

Scampi Thermidor skritt for skritt

At retten heter Scampi Thermidor betyr ikke at sjøkreps er en hummer. Akkurat like lite som at retten Shrimp scampi betyr at sjøkreps er en reke. Men i Norge tror matkjedene akkurat det. Eller er det akkurat det de IKKE gjør: de ser penger i det! Med Mattilsynets velsignelse.

Lobster Thermidor ble skapt i 1894 på Marie, en Parisrestaurant i nærheten av teateret Comédie Francaise, som en honnør til åpningen av teaterstykket Thermidor av forfatteren Victorien Sardou. Navnet tok stykket fra den franske republikanske kalenderens sommermåned, Thermidor. Siden har andre laget thermidor med både scampi og reker.
Men det betyr ikke at sjøkreps er en hummer! Fortsett å lese «Scampi Thermidor skritt for skritt»

Provolone i pasta, skritt for skritt

Provolone er en deilig ost, som ikke alle kjenner så godt til. Vi forsøker å bøte litt på DET, og lager en deilig, og enkel pastarett hvor osten har hovedrollen.

Og her er de helt enkle men smakfulle ingrediensene til denne deilige retten: Italiensk ansjos, provolone, pasta og ramsløk. Bruk gjerne basilikum eller persille istedenfor ramsløk, men da gjerne en hvitløkkløft eller to også.

Provolone er den runde osten som stadig vekk dukker opp i ostedisken, men som ikke alle vet hvordan skal brukes. Det skal vi prøve å rette litt på, for dette er en veldig anvendelig ost, både på bordet og i matlaging. Provolone er en italiensk pasteurisert kumelkost som opprinnelig ble ystet i syd-Italia. Hovedproduksjonen idag ligger i Po-regionen, spesielt i Lombardiet og Veneto. Både Provolone Valpadana og Provolone del Monaco har DOP-merket. Du kan egentlig finne den i mange av Italias regioner, men da uten opprinnelsesmerke. Fortsett å lese «Provolone i pasta, skritt for skritt»

Faraone og sjalott skritt for skritt

Det er lite vilt å få i butikkene i Norge. De tre konkurrerer ikke om det, og da tilbys det heller ikke. En liten erstatning er perlehøne; omtrent som fasan. Vi har prøvd perlehønebryst, innkjøpt i Danmark, av mangel på slikt i Norge.

Jeg hører ikke til de som lager et lite kunstverk på en stor tallerken, da må vi i tilfelle ha dårlig med mat i huset. Men da inviterer vi heller ingen til vårt bord. Det skal være mat på tallerkenen, selv om vi så absolutt spiser en god femretters ute en gang iblant, på store tallerkener med lite i midten! I dag laget vi perlehønebryst med sjalottløk surret i hvitvin og kalvekraft, og med urter fra hagen. Til det serverte vi ferdigkjøpt potetmos som en test. Og da må vi selvfølgelig bruke litt trøffelolje, -fra sprayflaske.  Fortsett å lese «Faraone og sjalott skritt for skritt»

Bærekraftig scampi? Norsk tull!

Dette norske tullet stopper tydeligvis aldri. Forstår ikke matkjedene og kokkebransjen at de er på vei til å ødelegge dette flotte norske sjødyrets renommè fullstendig? At beslutningstakerne er så unge at de er vokst opp med svindelen betyr ikke at den er riktig. VG og Aftenpostens restaurantanmeldere er verst av avisene, men heller ikke Dagbladet slipper unna!

Scampi fra Seafood_edited-1
Slik vil du finne vår norske sjøkreps i seriøse utenlandske mat- og kokebøker. Med det riktige navnet scampi, som denne fantastiske råvaren er kjent som utenfor Norge. Oppdrettsreker har aldri vært, er ikke, og kan aldri bli scampi.

VG har nettopp gitt ut et grillbilag, og der finner vi oppskriften på en rett med kylling og scampi: «200 gram store reker eller bærekraftig scampi» står det i oppskriften! VG fortsetter å hevde at oppdrettsreker er scampi. DET FINNES IKKE BÆREKRAFTIG SCAMPI. Scampi (norsk sjøkreps) ER bærekraftig, og lar seg heller ikke oppdrette. Sitter det virkelig så langt inne å innrømme feil. Må en åpenbar matnavnesvindel være riktig fordi kokkeskolene ikke har visst hva de har gjort? Er det lojalitet til kokkeskolene og andre i bransjen som gjør at man fortsetter dette tøyset? Hva med lojaliteten til råvarene, til ens egen videreføring av riktig kunnskap, til ens egen matstolthet? Teller ikke den?
Fortsett å lese «Bærekraftig scampi? Norsk tull!»