• Bord 33, Oste-VM 2018

    Alle dommerne møttes til en sammenkomst kvelden før kåringen. Bildet viser inn mot langbordet med norske tradisjonsoster hvor dommerne fikk anledning til å smake.Fredag den 2. november 2018 var en stor dag for Bergen og for osteelskere. Da gikk kåringen av verdens beste ost av stabelen i Grieghallen. Rundt 235 dommere fra 31 land dømte ca 3450 oster fra hele verden, og endte opp med det som ble verdens beste ost i 2018. I Norge var organisasjonene Hanen og Norsk gardsost ansvarlig for gjennomføringen av mesterskapet. Guild of Fine Food i England har støttet og promotert spesialmat-produsenter og frittstående delikatesseforretninger,…

  • Fonduta, den ekte fondue? Skritt for skritt.

    Det er OsteVm i Bergen om et par dager, og ostens dag feiret vi for noen  få dager siden. Da passer det kanskje med 70-årenes in rett for mange; smeltet ost og brødbiter. Eller det vi kaller ostefondue. Flere hevder å ha den originale oppskriften på den; Sveits, Frankrike, Italia for eksempel. Selv fester jeg lit til denne deilige ostefondutaen fra Aostadalen, også mye brukt i Piemone, om enn på en litt annen måte. Smak på det italienske navnet; Fonduta, Fontina, en osterett laget med osten Fontina, og med navnet Fonduta. Høres ikke det riktig ut? Og osten har aner…

  • Regnskogen versus mangroveskogen

    I dag er det mindre enn 50% igjen av den originale mangroveskogen. I land som Amerika fjernes mangroveskogen nesten dobbelt så raskt som regnskogen. Den absolutt største trusselen mot mangroveskogen er rekeoppdrett; så mye som 50% av ødeleggelsene av mangroven de senere årene skyldes hogst for rekeoppdrett. Skriver Sealife London (Bilde av mangroveskogen øverst: Wikimedia commons/Shagil Kannur) Norge er et «foregangsland» når det gjelder å neglisjere dette! Vi oppmuntrer til ødeleggelsene.  Hvorfor, kan du lese om i dette innlegget.

  • Knurr er ikke surr! I Skagen.

    Vanlig knurr eller gråknurr (Eutrigla gurnardus), og Rødknurr (Trigla lucerna) er to fisker vi ikke spiser i Norge. Av de to regnes rødknurren som den beste. Men den er mer sjelden å få. Vi kjøper ofte knurr når vi er i Skagen, der nede er knurhane som den heter, en vanlig fisk som spises av mange. Et fast og deilig smakfullt kjøtt, som er lett å tilberede. Bildet over viser gråknurr. Før fikk du både knurr, fjesing og ål på Bodilles kro i Skagen. Med nye eiere forsvant disse krorettene også der.

  • Råkokte reker med poteter og saus

    Slik ser rå norske reker ut før koking. Dette er Pandalus Borealis, de rekene du får kjøpt i butikkene her hjemme. Akkurat disse er veldig små. De går ofte til rekesmørbrød etter koking og pilling. Vi kjøpte våre hos Brødrene Berggren i Sandefjord, men brukte dem til en middagsrett med inspirasjon fra nord-Tyskland. Der bruker de sandreker, Crangon crangon, som ikke brukes hos oss, men finnes langs kysten vår. Spørsmålet er jo da; hvorfor brukes de ikke, de er jo små delikatesser? Vel, så får våre reker være en god erstatning.

  • Svinekjaker i weissbier

    Svinekjaker er ikke det vanligste vi kjøper, men for et deilig, smakfullt og mørt kjøtt når du breserer det! Ikke så lett å få tak i, men kanskje kan du bestille det i butikken din? Vi kjøpte våre på Skagen, og tilberedte dem på Skagen. Vi er fremdeles ikke flinke med stykning av kjøtt i Norge, men det begynner å røre på seg. Vi kan jo ikke bare spise farse av alle de gode stykningene vi ikke bruker.

  • Marinbiologisk scampi

    På marinbiologene.no kan man lese dette om scampi: «For nordmenn er scampi en betegnelse på en reke eller krepsrett, og ikke en bestemt type stor reke. Kjøper du scampi på restaurant eller på butikken i Norge, kan dette være snakk om flere ulike arter, som for eksempel tigerreker, kongereker eller vanlig norsk sjøkreps.» Dette er feil! Biologer må være de første til å gi riktig informasjon om sjødyr, og da er riktig navn kanskje det aller viktigste for å identifisere arter. Og scampi er ett sjødyr, ikke en hel rekke. «For nordmenn» Har vi egne norske regler for artsbestemmelse?

  • Gulfinnet tunfisksalat

    Yellowfin eller gulfinnet tunfisk, er en ikketruet tunfisk av typen Thunnus albacares, som fiskes med håndline mellom Indonesia og Filippinene.  Men bare en krok pr line, slik det har vært gjort i 150 år. Da er man sikker på å ikke «delfinfiske» som andre linebruk kan gjøre. Delfiner er fredet. I år er Norge tildelt en kvote på 104 tonn «norsk» tunfisk; makrellstørje. Storhetstiden for makrellstørjefisket var på 1950- og 60-tallet. På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært fiske i Norge. På grunn av overfiske.

  • Ørretsommerfugl

    En fin måte å stek fjellørret på er å «sommerfugle» den, som på bildet over. Disse fire fine ørretene er fra Hovden, forært og spist sammen med naboen som har hytte der oppe i fjellet. Mens Norge har tillatt å kalle ørret for laks i Kina, får vi med beina på bakken fortsette å spise fjellørret med naturlig fór, og uten pesticider.

  • Biff i Soave

    Biff med løk er vel en av verdens mest brukt retter kanskje. Og det er godt! Nå er det selvfølgelig forskjell på biff med løk og biff med løk; hvordan du tilbereder den, om du bruker indrefilet eller ikke, om du vil ha den blodig eller gjennomstekt osv. Og kanskje det viktigste; atmosfæren og omgivelsene du inntar den i. Vi var i Soave i Veneto, hvor vinen Soave og mange toppviner produseres. Midt i smørøyet vil jeg si.