Annonser
  • Kyllinglår på italiensk

    Vi har prøvd Holtekyllinglår, med kyllinger foret med kraftfor uten soya, og det kan man jo være glad for; at de ikke er foret med soya mener jeg! Og å gjøre det på italiensk er en god måte å bruke lårene på. Italienerne er flinke med enkle smakfulle retter hvor krydderet er tilpasset retten. Her hjemme har vi en tendens til enten å overkrydre eller underkrydre, og da blir det jo enten for dominerende kryddersmak eller for lite smak. Vanskeligere enn dette trengs det ikke å gjøres; noen rosmarinkvister, et par chilispisser, og noen hvitløkkløfter. Hvert kyllinglår deler vi i…

  • Lammekoteletter med dillpoteter

    Lammekjøtt er godt, kanskje det mest smakfulle, hvis vi holder reinsdyr og vilt utenfor. Små deilige koteletter er ikke å forakte. I Spania, Italia og andre land er det vanlig å ta med et lite håndtak å holde i, det går nok til lammeribbe hos oss. Savner egentlig det lille håndtaket. Ellers selges jo også doble lammekoteletter.

  • Villreker og hai i tempura

    Alle de få som kjenner meg godt vet at jeg er en breiflabb etter skalldyr. Riktignok har jeg ikke breiflabbens fiskestang opp fra nesen, men jeg har sikkert en antenne ute når jeg går i fiskeforretninger. Idag lager vi tempurabakt, eller fritért hai og villreker. De argentinske villrekene er fra REMA 1000, og pigghåen fra Brødrene Berggren i Sandefjord. Den ferdige tempuraen kommer fra en innvandrerbutikk, eller asiabutikk som mange også sier. De argentinske villrekene har fått fjernet skallet bortsett fra haletippen, og pigghåen er delt opp i fine biter. Visste du forresten at pigghå er helt vanlig i fish´n…

  • Dampede villreker

    De argentinske villrekene med skall er deilige; lette å skrelle, og den sorte strengen er fjernet, -også er de gode på smak. Bærekraftige er de også; de har ikke fått kjemikalier, klor, antibiotika, kunstig fòr og hormoner i oppveksten som sine brødre og søstre oppdrettsrekene. Ikke får de svovelholdig konserveringsmiddel i vannet før de blir fanget heller. Alt i alt en takknemlig og god råvare. Og det finnes flere villreker der ute som kan importeres; i hundretall. Så sett i gang kjære kjeder; gode reker betaler vi gjerne noen kroner mer for. Ikke til forkleinelse for de norske rekene selvfølgelig;…

  • Mail til «scampi»-folket

    Bildet til venstre når du klikker deg inn i innlegget viser REMA 1000s rå argentinske villreker. Bildet til høyre viser vannameireker (oppdrett), hvor REMA 1000 har brukt den norske sjøkrepsens italienske navn scampi. Gå inn i innlegget og les de to PDF-ene som ble sendt til Mattilsynet, Forbrukerrådet, Norgesgruppen. REMA 1000, COOP, TV2 og VG. De som ikke forstår hva dette dreier seg om etter å ha lest dette, vil nok aldri forstå det. Enda så utrolig enkelt det egentlig er. Det uthevede bildet øverst: Fra Gyldendals store kokebok 1979.

  • Friterte villreker og krabber

    Forleden kjøpte vi noen rå argentinske villreker på REMA 1000, (Pleoticus muelleri). Joda, samme REMA 1000 som kjører et rått løp med vannameireker med den norske sjøkrepsens italienske navn scampi! Men, det går jo an å ha to tanker i hodet samtidig; nei til oppdrettsrekene og ja til villrekene. Sistnevnte som utrolig nok også er blitt kalt argentinsk «villscampi». Hei og hu som det går!! Uansett; disse rekene er skåret opp i ryggen, og den sorte strengen er fjernet. Derfor; utrolig lette å rense. Sammen med villrekene serverte vi også bittesmå østasiatiske paddlerkrabber (Varuna litterata). Både rekene og krabbene ble…

  • Skalldyr og skjelldyr

    Tre deilige skjellarter: Knivskjell (Ensis siliqua) er en av artene i knivskjellgruppen Solenidae. Langs kysten vår finnes det masse knivskjell; 5 forskjellige typer, hvorav 2 av dem spises. Bakerst  hjerteskjell (Cerastoderma edule),  og foran Vongole (Chamelea gallina), deilige skjell fra middelhavet. Mange tar feil av disse to typene; mens vongole hører til i venusskjellfamilien med 500 typer, hører hjerteskjell til i  hjerteskjellfamilien, med ca 100 typer.

  • Skrei nakkestykke

    Synes du dette ser uappetittlig ut? Vel, slik ser flotte nakkestykker av skrei ut før du tilbereder dem. Disse var store, og krevde god tid i rennende kaldt vann for å bli slik vi liker dem. Som jeg har skrevet tidligere; før var torskehode det store, men det får du ikke tak i lenger, så da er nakkestykket det nest beste på skreien synes vi. Så da setter vi i gang.

  • Pigghå skritt for skritt

    Pigghå (Squalus acanthias), ble navnsatt av Linnaeus i 1758, samme året som han navnsatte vår norske sjøkreps (Nephrops norvegicus). En deilig fisk som kan bli på rundt 9 kilo, og litt over halvannen meter lang. Mange treffer den på koldtbord på hoteller og ferger for eksempel, hvor den ser ut som røkt ål, men det er pigghåens buklapper som er røkt. I UK har den vært solgt som fish and chips. Den er fredet mot direkte fiske og fritidsfiske, men tillates tatt som bifangst inntil 15%. Da vi satte line på Vestlandet i 60-årene gikk den på brosmen som hadde…

  • Haregryte skritt for skritt

    Hare er det lite av i området her i dag, så skal man ha tak i det må det kjøpes nedfryst. Vi kjøpte en hare og noen harelår i en kjøttbutikk utenfor Strømstad for en tid siden, her hjemme har vi ikke funnet det. Og i tillegg var var vi så heldig å få en hel hare av eldstedatter og svigersønns hyttenabo, så nå har vi kost oss med hare mer enn en gang i vinter. I dag lager vi en stor haregryte med fire harelår. Egentlig ikke så tidkrevende som det kan se ut på bildene, bare man tenker…