ASPARGES

Når solen slipper til på de hvite aspargesene etterhvert som de kommer opp av bakken, oppbygges klorofyll, og aspargesen blir grønn, smakfull og vitaminrik. Skinnet er løvtynt og skal IKKE fjernes. Da er både smak og vitaminer borte. Og hva i all verden er da vitsen? Aspargesen er jo ødelagt. Dersom det er for å skjule noe på dårlig asparges, ta imot dette rådet: Ikke server den aspargesen!

Selv om opprinnelsen er noe uklar har Asparagus officinalis vært dyrket i flere tusen år. Det eldste maleriet av planten finnes i Pompei og er fra år 10 før Kristus. Men allerede 500 år tidligere anvendte man asparges som legeplante i Kina, Persia og Grekenland.  Og år 300 f.k. ble den et vanlig næringsmiddel. Frem til da hadde agurken vært hovednæringsmiddelet for den enkle borger, som for Pytagoras og Sokrates. 140 år senere skrev den romerske konsul Cato den eldre dyrkingsanvisning for asparges. Og omkring Kristi fødsel ble den første kjente aspargesoppskriften skrevet ned av kokebokforfatteren Apicius. Få planter har vært elsket og omskrevet gjennom tidene som «kongen blant grønnsaker». Den grønne er viktigst som ernæringskilde gjennom det større innholdet av vitaminene A – B1 – B2 og C. Og det skreller man altså ikke bort! Det er lov å bruke hodet, og jeg mener ikke aspargeshodet.

Skalldyrmix med aspargesbiter

Ingredienser:
sjømatmix fra pose, frossen
noen asparges
jomfruolje
hvitvin
sjalottløk
hvitløkfedd
finhakket persille, helst bredbladet
baguette
Slik gjør du:
Tin sjømatmixen i kjøleskap, og la den renne av på kjøkkenpapir. Varm opp oljen, løken og hvitløken. Ha i vinen og kok inn litt. Legg i sjømatmixen og småkok et par tre minutter under forsiktig omrøring. Bland i persillen tilslutt.
Kok aspargesen som beskrevet ovenfor. Legg opp som på bildet, drypp over av din beste olivnolje. Server med nystekt baguette til å dyppe i kraften og oljen. En Grüner Veltliner går godt til denne retten.

Buon appetito!