Asparges, ikke bare på Hvasser

Anne Kvan Haugen, og Trond Haugen i tunet på den veldrevne gården på Hørte, hvor de et par år har kunnet høste fine grønne asparges. Men oppstarten har sin egen morsomme historie. De to har også barna Kaja, Johanne og Lars Magnus, tre glade «aspargesbarn». På gården ellers dyrker de korn og gress, og har 12 vinterforede sauer.

Det er ikke bare på Hvasser i det nye fylket vårt det produseres asparges; nå kan vi også skryte av en lokal produsent i «gamle Telemark», nemlig i Midt Telemark kommune, nærmere bestemt på Hørte, som ligger kort vei fra Gvarv; der hvor du ofte hører temperaturen opplest av meteorologene. Et fint område for å dyrke denne kongen av grønnsaker, som den kalles.

Meldestokken som forsvant

Anne og Trond foran feltet med 1 000 aspargesplanter. Til høyre nysådde grønnsaker på vei opp. Feltet ligger flott til ned mot vannet hvor elven snor seg forbi fra Bø og utover mot Norsjø.

For noen år siden, og samme året Anne var gravid med Lars Magnus, hadde hun kjøpt inn noen aspargesplanter og plantet ut, det var hun som for det meste stelte med grønnsaker og blomster. Trond, som ikke var klar over aspargesplantene, og en dag var ute for å ta knekken på all meldestokken, kuttet ned både meldestokk og asparges! Med en blanding av dårlig samvittighet og anger vil vi tro, ville han jo gjerne bøte på dette, og akkurat DET ble bakgrunnen til at de startet opp med å dyrke asparges i litt større omfang.
Etter å ha vært med i et grønnsaksprosjekt i 2013-14, gikk de til innkjøp av 1 000 halvannet år gamle planter i 2016. Siden det er slik med asparges at du ikke må begynne å høste før 3-4. året, ble den første innhøstingen i 2018. Senere har de solgt noe direkte fra gården, men også til restauranter; Arne Brimi på Vianvang og Lars Jacobsen på Jacobs og Gabriel i Skien blant annet.
Apropos; den forhatte meldestokken må jo vekk, men den er slett ikke så ille som mange tror; her er en oppskrift på deilig meldestokkstuing.

Anne og Trond har allerede bestilt noen tusen planter til av den deilige strandplanten, men Coronaen var en medvirkende årsak til at de ikke fikk dem levert i vår.

Anne med en bunt av de saftige, velsmakende, aspargesene; grønne og fine og sunne som denne høyt skattede strandplanten har vært i hundrevis av år. Det eldste maleriet av planten finnes i Pompei og er fra år 10 før Kristus. Men allerede 500 år tidligere anvendte man asparges som legeplante i Kina, Persia og Grekenland.  Og år 300 f.k. ble den et vanlig næringsmiddel. Frem til da hadde agurken vært hovednæringsmiddelet for den enkle borger, som for Pytagoras og Sokrates. 140 år senere skrev den romerske konsul Cato den eldre dyrkingsanvisning for asparges, og omkring Kristi fødsel ble den første kjente aspargesoppskriften skrevet ned av kokebokforfatteren Apicius.
Av en bunt av Anne og Tronds fine asparges har vi laget en deilig oppskrift fra vår egen store bok om asparges. Vi ønsker begge to lykke til videre med dette spennende lokalmatprosjektet ,som ser ut til å være kommet godt i gang

Grønn asparges i butterdeig.

Den grønne, fine aspargesen er akkurat delt opp; her ligger aspargestoppen som skal innbakes i butterdeigen.
Etter 3-4 minutters koking i vann tilsatt litt salt og sukker, avsluttes kokingen raskt ved å legge dem i isvann, den grønne fargen beholdes også bedre.
Så tørkes de av på kjøkkenpapir, som legges både under og over.
Aspargesen delte vi i to bunter, og la på butterdeig kjevlet ut til ca 2-2,5 mm tykkelse. En eggeplomme ble penslet rundt som lim til butterdeigplatene som skal legges over.
Butterdeig er lagt over og trykket forsiktig ned rundt kanten, resten av eggeplommen er penslet over. Nå er det inn i 200 graders ovn i 15 minutter til de er ferdige; lysebrune og fine.

Aspargessaus

Den nederste delen av aspargesene som ble skjært av, ble kjørt i hurtigmikser til en homogen masse.
2 dl fløte ble kokt inn til 1 dl, aspargesen og litt av kokevannet ble blandet i, sausen ble smaksatt med kvernet salt og pepper og noen dråper presset sitron. Tilslutt ble en liten smørklatt rørt i. Ønsker du den tykkere kan du røre inn litt ferdigmaizena.

Og slik serverte vi denne velsmakende retten; med sausen fordelt utover tallerkenen, et par blomster og noen blader ramsløk ble lagt ved som pynt og smakstilbehør, og som en deilig «hvitløksbombe», for ramsløkens blomster kjenner du så absolutt på tungen! Uten at du ånder av hvitløk.