Anguskjake med pappardelle

Storfekjake er deilig; 149.- for kiloen går akkurat såvidt an dersom nysgjerrige skal få smaken på denne deilige utskjæringen. Det eneste som mangler er demoer i kjøttdisken, med smaksprøver. Dette må de fleste lære seg å like.

Kjaker er godt, kjaker blir mørt, og kjaker er lette å tilberede; de klarer seg selv bare de får litt godt å kose seg sammen med i gryten. Vi har prøvd en stor kjake av Aberdeen Angus-fe, et av storfetypene med god fettmarmorering. Og servert med pappardelle, den bredbladede pastaen som for mange kanskje er mest kjent i retten Pappardelle alla lepre: eller Pappardelle med hare.

Dette skinnet trenger vi egentlig ikke, kjøttet skal småputre i to tre timer avhengig av størrelsen, og har smak så det holder.
Så derfor renskjærer vi kjaken litt til; vil du ha med smak fra avskjæret kan du jo pakke det inn i litt gasbind, knyte for og la det putre med.
Så enkelt var tilbehøret; utblandet kalvekraft fra flaske, rødvin, et par vårløk, et laurbærblad, to hvitløkfedd, løk, og en boks med småtomater. “Man tager hva man haver”.
Først ble kjaken krydret med salt og pepper fra kvern, brunet godt i en blanding av jomfruolje og smør, så ble løk og hvitløk lagt rundt, og laurbærbladet lagt på kjaken.
Tilslutt ble vin og kraft fylt i og alt kokt opp. Tre og en halv time ved 160 grader brukte vi på denne.
Etter tre og en halv time ble kjøttet tatt opp og holdt varmt.
Så ble tomatboksen tømt i, og en skvett fløte med 39% fett helt i. Alt fikk koke godt i 10 minutter, tomatene ble stampet litt mens det kokte.
Kjøttet er skåret opp, og mørt som langtidskokt storfekjøtt jo som regel blir. Vi la kjøttet tilbake i gryten før vi la opp på tallerkenen.
Og slik serverte vi det; først den deilige ragouten, så pappardelle kokt etter posens anbefaling, og tilslutt ble kjøttskiver lagt på. Litt parmesan på toppen var også deilig. Smakfull vintermat.

Comments are closed.