Annonser
  • Nei, Mattilsynet!

    «Å tale med kløyvd tunge» kalte indianerne det! Norsk sjøkreps har alltid hatt navnet scampi på italiensk, og vært kjent under det navnet i hele den seriøse matverden i flere hundre år. Helt til norske importører av oppdrettsreker, og matkjedene, «valgte» å kalle OPPDRETTSREKER for scampi. Med full velsignelse fra det norske Mattilsynet, som blant annet har ansvaret for merkeordningen Nøkkelhullet. Der er scampi med, men hvilken scampi står det ingenting om? I denne saken taler Mattilsynet i tillegg med kløyvd tunge (se lenger nede), her illustrert ved en kløyvd tigerreke. Dette er nesten som en parodi på hvordan et tilsyn ikke bør virke. Annonser

  • Mattilsynets nøkkelhullreker

    Dette er en reke. En oppdrettsreke! Det vet dessverre ikke Mattilsynet! Disse rekene kan få nøkkelhullsmerket, og det er ikke alle råvarer forunt. Rekene kan komme fra så forskjellige steder som China, Thailand, Indonesia, India, Vietnam, Brazil, Ecuador og Bangladesh. De kan være medansvarlig for at mer enn 35% av Mangroveskogen i verden er borte. De kan også ha fått kjemikalier, klor, antibiotika, kunstig fòr og hormoner. Og svovelholdig konserveringsmiddel i vannet før de ble fanget. Men de kan få nøkkelhullsmerket. «Nøkkelhullet er valgt som symbol på sunnere matvarer.», skriver de. MEN HVORFOR VET IKKE MATTILSYNET AT DETTE ER REKER?

  • Kjempereker og Mattilsynet!

    Villfangede kjempereker er egentlig gode (i midten på bildet). Til venstre ligger vår deilige kongekrabbe, den som vi ikke ville ha i norske farvann, men nå får kjøpt til rundt 500 kroner kiloen! Dersom de skal være spiselige. De til 199 kroner er selvfølgelig altfor små, og burde vært kastet ut igjen. Begge villfangede, og rekene med god dokumentasjon og flere sertifiseringer. Men Mattilsynet svarer ikke!

  • Scampi og Mattilsynet

    «Man kan ikke bare velge et artsnavn på en fisk. Man må bruke de offisielle norske navnene, og har man skrevet kvitlaks på en pakning, så må man endre det til vassild.» Seksjonssjef Lise Torkildsen i Mattilsynet til TV2 nylig. 1. Juli iår skrev jeg til Mattilsynet (e-mail og brev), og stilte dem noen enkle spørsmål om scampi. Per idag har jeg ikke mottatt noen form for svar. Jeg sender derfor et nytt, og håper selvfølgelig på svar denne gangen. Er ikke det offentlige forpliktet til å svare da? 

  • Scampi chanterelle

    Tenk deg at du er rundt 40 år gammel og bestiller sjøtunge fra restaurantens meny. Så oppdager du at det er smørflyndre du har fått; en langt billigere fisk, forkledt til det ugjenkjennelige. Gjør du noe med det? Kontakter Mattilsynet, Forbrukerrådet, importørene? Da jeg var rundt 40 år gammel var jeg utsatt for akkurat dette; trodde jeg fikk scampi da jeg valgte Grillet scampi fra menyen. Det fikk jeg ikke; istedenfor norsk sjøkreps fikk jeg oppdrettsreker fra østen, de som fra da av ødela nærmere 40% av verdens mangroveskog. Gjorde jeg noe med det? Ja, i mer enn 25 år…

  • Mail til «scampi»-folket

    Bildet til venstre når du klikker deg inn i innlegget viser REMA 1000s rå argentinske villreker. Bildet til høyre viser vannameireker (oppdrett), hvor REMA 1000 har brukt den norske sjøkrepsens italienske navn scampi. Gå inn i innlegget og les de to PDF-ene som ble sendt til Mattilsynet, Forbrukerrådet, Norgesgruppen. REMA 1000, COOP, TV2 og VG. De som ikke forstår hva dette dreier seg om etter å ha lest dette, vil nok aldri forstå det. Enda så utrolig enkelt det egentlig er. Det uthevede bildet øverst: Fra Gyldendals store kokebok 1979.

  • Hva er egentlig scampi?

    I Matkontrollen på TV2 i går gjorde de et stort nummer av at regnbueørret selges som ørret. «Vi blir lurt», og «totalt usant» var ord vi hørte. Mattilsynet «jobber med endring», Språkrådet: «uheldig å blande sammen artsnavnene». «Signaliserer at du får noe annet!» osv. Tre ganger har jeg henvendt meg til TV2 om svindelen med scampi, eller norsk sjøkreps som vi sier i Norge; Først sendte jeg den trykte Macboken «Scampi, vår norske sjøkreps» til en mye brukt journalist, tipset meg av en god venn. Noen dager senere kom den tilbake uten ett ord. I min verden er det vanlig…

  • Brødr. Berggren, hvor tigerreker er tigerreker

    Det er like hyggelig og matnyttig hver gang å besøke fiskebutikken Brødrene Berggren i Sandefjord. Kunnskapsfull og hygglig betjening, et flott utvalg av ferske sjømatråvarer og fiskemat, og en anledning til en god lunsj før vi kjører opp til Bø igjen. Hadde vi enda hatt flere slike spesialforretninger i Norge. Og,- hos Berggren er navnet scampi på oppdrettsreker borte. Nå heter tigerreker tigerreker. Første jeg har sett som kaller det ved riktig navn i Norge. De som ødelegger for vår norske sjøkreps ved å tillate matsvindel, er det norske Mattilsynet, som altså mangler basiskunnskapen om norsk sjøkreps og oppdrettsreker fra…

  • Scampi, har noe skjedd? Del 1.

    Den riktige forklaringen på hvordan denne matsvindelen kunne oppstå i Norge, sjøkrepsens hjemland, er egentlig godt oppsummert i denne ene setningen: «Når varmtvannsreker kalles scampi i Norge, skyldes det at næringen her har valgt dette som navn for varmtvannsreker.» Sa importøren og produsenten Polar Seafood Norge til bladet Norsk sjømat nr. 5 2008. Har det skjedd noe hos Polar Seafood siden da? Ja endel, inntil nylig kunne man lese dette på to av deres hjemmesider:

  • Bambusdampet scampi

    Når du kjøper råfryste scampi (norske sjøkreps) er utvalget omtrent slik: Scampi 3-7, Scampi 8-12, men du kan også finne andre antall i pakningene (stort sett danskproduserte, men også hollandske eller skotske). Dette  betyr at det er fra 3 til 7 i den første posen, og 8 til 12 i den andre. «De minste er alt for små» sier folk. Egentlig ikke, den norske sjøkrepsen er et veldig anvendelig lite sjødyr: de minste brukes oftest i pasta eller risretter, gjerne gryteretter også. De litt større går til finere retter, ofte enkeltvis brukt dersom de er store nok.