• Limoncello, noe for deg?

    Sitroner er en deilig ingrediens i kjøkkenet. Det er liksom noe som mangler hvis den ikke ligger der og venter på å bli brukt. Til Limoncello for eksempel. Men i Norge får du ikke lov til å lage denne deilige drikken fra Italia selv.

  • Med gull i øyet.

    I fjor prøvde jeg å få tak i Gulløye i den lokale Menybutikken. Uten resultat! Ja jordeplene, som de sier her i Telemark. Potetene altså! Men i år gikk det greit. Og siden rakfisktiden er over oss, passet det jo godt å prøve dem til akkurat det.

  • En smak av trøfler

    Den kjente franske juristen, politikeren og gastronomen Jean Anthelme Brillat-Savarin (1755-1826) kalte trøffelen for kjøkkenets diamant.  Og det kan sikkert mange være enig i.

  • Når sesongen blir lang! Kantarell og mer.

    I forgårs var jeg ute og luftet yngste datterens hund. Vi hadde hundevakt! Regnet hadde vasket bort snøen, og det var bart igjen. Og masse gult løv. Men noe så litt gulere ut enn løv, litt tykkere kanskje. Joda, det var kantarell. En fin liten porsjon ble det! 3. november.

  • Rakfisk, eller når vellagret er mild!

    Rakfisken i spann er ikke kommet enda her hos oss, det er den vi bruker å kjøpe. Synes vi har bedre kontroll med den. Vi lar den modne videre og bli enda bedre. Og for oss skal rakfisk være vellagret. Både lukte og smake! Derfor ville vi prøve en vellagret fra Valdres. Mens vi venter.

  • Hotellet i fjellet!

    Som nærmeste nabo til kirken ligger det der, Albergo Milano. Og noen meter fra torget, med utsikt nedover i den lille landsbyen, og innover i Ticino, det italiensk Sveits. Men selv er vi altså i Italia. Og vi bryr oss ikke om at hotellet bare har 2 stjerner. Det er ofte et kvalitetstegn. Og helt i Slow Foods ånd.…