Tomaten, den gule frukten

Gulleplet, eller pomi d’oro kalte man tomat i Italia. Fordi den var gul av farge, men også liten som et kirsebær da den ble brakt til Europa av Cortez, etter erobringen av Mexico. Og Peru skal være dens opprinnelsesland. Men kjært barn har som kjent mange navn, og både paradiseple og kjærlighetseple er navn som er brukt på denne grønnsaken som egentlig er en frukt. Idag alminnelig over hele verden. Beskrevet første gang i 1554 i Italia. 

Det var den italienske legen Mathioli som ga den navnet pomi d’oro. I dag pomodoro, men også tomato på dialekt. Middelhavssolen og klimaet som var mildere enn Mexicos, ga tomaten den rødlige pigmenten. Allikevel tok det italienerne 200 år å utvikle nye store røde sorter, som i sin tur ble «eksportert» tilbake til den nye verden. Den tomaten vi kjenner i dag.

En frisk tomatsalat med sukkererter og små rødløk fra din egen hage er alltid godt om sommeren. Med friske basilikumblader og vinaigrette.

Til å begynne med brukte europeerne den bare som prydplante, og senere i salater. I dag er det italienske kjøkkenet utenkelig uten tomat, og ingen syd for Roma klarer seg lenge uten sin daglige porsjon. Tomatsausene som brukes hjemme er ofte en hushemmelighet, og har du en gang smakt en slik saus lagd på plommetomaten San Marzano, ja da kommer til og med solmodne tomater fra egen hage til kort. Ikke noe sted smaker tomater som i Italia.

Tomat, pære, moden
Gule, modne og umodne pæretomater. Egentlig er dette en frukt, men idag lar vi den gå under betegnelsen grønnsaker. Disse er små som kirsebærtomater, og litt melne.

Tomat, eller lysopersicum esculentum som den heter på latin er egentlig en frukt. Det atzekiske ordet tomatl betyr da også frukt. Og denne anvendelige grønnsaken, som vi jo kaller den hos oss, finnes både som rød, gul, oval, rund, liten og stor. De runde som vanligvis dyrkes for salg i drivhus her hjemme, er så absolutt gode, men ikke som dine egendyrkede. Aromaen får ikke utvikle seg skikkelig i kunstig lys. Men det går fint an å legge noen i vinduet eller på verandaen for ettermodning.

Tomat, biff_edited-1
Bifftomaten kan også ha et mer «rufsete» utseende, som om de er satt samman av fir deler. Disse var runde og fine. Og store!

Bifftomatene passer ypperlig til salater og som fylte tomater.

Tomater, kirsebær2
Kirsebærtomater i drivhuset på Borgja gård i Bø. Deilige, søte små tomater.

Kirsebærtomatene er best der hvor utseendet teller mest. De er aromatiske med en søtlig smak og med et tynt skinn.
Plommetomatene er tørrstoffrike, og de beste til puré, ketchup eller nedlagt hermetisk, men akk så deilige til mozarella eller plukket solvarme fra busken og spist på stedet.
De gule er dekorative sammen med de røde, men noe mildere enn de siste.

Tomat, plomme
På slutten av sesongen kan det være vanskelig å få modnet alle tomatene. Da er de grønne ypperlige til syltetøy. Her er det grønne plommetomater som skal brukes. Den beste av disse heter San Marzano. Kjøttfulle, gode tomater som passer til hermetisering og sauser som modne.

Og de grønne kan gi et fantastisk syltetøy til kjøttkakene eller steken, og selvfølgelig sursyltede eller til pickles av forskjellige slag.

Tomaten er rik på Vitamin A, B, C og E og inneholder 93% vann, 1,4% fiber og 0,2% fett. I tillegg til litt kalcium, kalium, jern og en anelse selen. Fin slankekost altså! Og hører du til dem som tenker vitaminer, ja da dekker du dagsbehovet av C-vitamin med 300 gram av denne smakfulle grønnsakfrukten.

Tomatblomsten kan være som et lite kunstverk som vokser seg til store blødrøde tomater.

Dyrk dine egne på friland eller i drivhus.
Eller i potter og krukker på terrasse eller balkong. Den trenger næringsrik og fuktig jord, gjerne kompostjord med stallgjødsel. Eller 5 gr. fullgjødsel pr. plante pr. uke, dersom det er det du vil bruke!. En frilandsplante gir 1,5 til 2 kg. og i eget drivhus kan du glede deg over 3 kg hvis forholdene er gode. Tidligere sådde vi alltid tomatene selv, men i de siste årene har vi kjøpt ferdige planter. De blir vanligvis satt litt tilbake etter utplantingen, men kommer seg fort igjen. Har du drivhus passer det å så inne i februar, med 2,5 cm. avstand, og like dypt. Når frøbladene har utviklet seg planter du dem ut med 40 cm. avstand. Så vanner du godt og gjødsler som nevnt ovenfor. Og kanskje det viktigste, knip sideskuddene så fort de viser seg. De sitter i bladhjørnene, og tar næring fra planten. De må vekk! Så er det bare å vente til den første solvarme, blodrøde tomaten er klar til å fortæres på stedet.

Dine egne tomater blir deilige fra grillen. Litt god olivenolje, hvitløk og basilikum gjør seg godt under grillingen. Drypp også noen dråper olje over før du spiser dem, for smakens skyld!

En nytelse som er den beste lønn for strevet. Frilandstomatene planter du ut etter at frosten er borte i mai-juni, 45 cm. planteavstand holder. Og det er nok med 4 fruktstander. Knip av den femte og ta godt vare på de andre fire. Drivhusplantene kan du binde opp med snor og sno planten rundt tauet. Knip av når den stanger i taket. Og når du kniper av gjør du det to blader over siste klasen, både inne og ute.
Når du høster inn de røde etter behov skal du la dem ligge i vinduskarmen feks i en brødkurv. Ikke i kjøleskap, -under 15 grader forsvinner smaksemnene. Så kan du jo når sesongen nærmer seg slutten, høste inn de grønne og lage syltetøy etter Henriette Schønberg-Erkens oppskrift. Bedre tilbehør til kjøttkakene skal du lete lenge etter!

Soltørker tomatene selv
I Italia, og sikkert også i Spania og Frankrike, plukker de tomater til soltørking. De deler den i to tvers over og strør litt salt på snittflatene. Deretter legges de på et gitter i solen, og en til to dager senere er de ferdige. De som ikke blir oppbevart tørket, legges kanskje i olivenolje med noen sardeller eller ansjos, og litt oregano eller basilikum. Så er det bare å ta dem frem når en god pasta skal serveres. Eller sammen med litt brød og ost. Ledsaget av en passende vin. Men den må være passe kraftig, for den tørkede tomaten er full av smak som kan drepe sødmen i en god vin. I dag har vi jo et godt utvalg av tørkede tomater i butikken også, både nedlagt i olje og urter, og som tørre. Har du ikke prøvd dem, så gjør det. Iallfall hvis du er glad i det som smaker.
Og er du riktig glad i tomater, da lager du opp en durabelig ladning med ekte tomatsaus og fryser ned i porsjoner. Som med så mange andre frukter, bær og grønnsaker; hva er vel deiligere enn å oppleve sommerens og høstens smaker på kalde vinterdager!

Ikke mye slår tomatsyltetøy av grønne tomater til kjøttkakene. Disse er nettopp nedlagt. Om noen uker er de innskrumpet og smaker som konfekt, takket være sukkeret, bourbonvaniljen og eddiken.

Tomatsyltetøy av grønne tomater
1/2 kg. grønne tomater
1/2 kg. sukker
3/4 dl. eddik
3/4 dl. vann
1/4 stang bourbonvanilje
Slik gjør du:
Tørk av tomatene, og kok dem i eddik og vann, halvt av hvert, til skinnet lett kan  trekkes av.(ca. 5 min). Hell alt i et fat, og la stå til neste dag. Skinnet tas av, og tomatene deles i 2-4 deler etter størrelsen. Sukker, vann, eddik og vanilje koker til sirup, dvs til det er skummet og ganske klart. Tomatene koker så med i 4 minutter. Alt helles opp til neste dag, gies et oppkok, tomatene tas opp med hullslev – få saften godt fra -, og saften småkoker 1/2 time. Helles varm over tomatene som er lagt i krukker eller glass. Tilbindes dagen etter.

Tomat med mozarella og basilikum(Caprese heter det på italiensk) blir nesten så godt som i Italia med dine egne soldyrkede tomater. Helst skal det være ekte bøffelmozarella, og den finner du i butikken i dag.

Tomat med mozarella og basilikum
Fjern stilken og skjær et par store blodrøde, solvarme tomater i skiver på tvers. Legg ost og tomater i takstenmønster på et fat eller tallerken med et basilikumblad i mellom hver skive. Dryss over litt fingersalt og nykvernet pepper, og hell tilslutt noen gode dråper av din beste olivenolje over.

Tomatsalat med sukkererter og rødløk
Skjær tomater og rødløk i skiver, og sukkerertene i tre eller fire tvers over. Bland fint på et fat og klipp over basilikum(fra hagen eller innkjøpt plante). Sprinkle over litt salatdressing laget av olje og eddik, litt salt og noe nykvernet pepper. Er du glad i sitron kan du dryppe over fire fem dråper. Bland og server.

Lammecarre med langtidsbakte tomater.
Ingredienser:
1 kg. lammecarre
Olivenolje
Salt og pepper
1 økologisk sitron
1 sjalottløk og 1 hvitløkkløft
Rosmarin
Slik gjør du:
Lag en marinade av olje, sitronsaften, litt revet sitronskall, salt og pepper, finhakket løk og hvitløk og et par rosmarinkvister. La kjøttet ligge i marinaden 3-4 timer. Brun kjøttet først, stek det deretter i stekeovnen 25-30 minutter avhengig av tykkelsen på kjøttet. La det så hvile et kvarter før det serveres, gjerne med noen kokte blomkålstilker og bønner som her. En god hjemmelaget potetpuré, eller råstekte poteter, smaker deilig ved siden av.

Langtidsbakte tomater (dette må du starte med om morgenen!)
Ingredienser:
4 stilker med kirsebærtomater
Olivenolje
Salt og pepper
Litt sukker
Balsamicoeddik og en kvist av hver av timian og rosmarin
Slik gjør du:
Skyll tomatene og legg dem i stekeskuffen på et bakepapir(stilkene skal være med). Drypp over olje, balsamico,salt, pepper og litt sukker. Legg urtekvistene over og bak tomatene i ovnen ved 90 grader 6-7 timer.

Basert på en avisartikkel i Varden, Telemark,  i 1997.