Av og til hender det at man får lyst på noe der og da. Slik var det denne gangen. I disken lå det nemlig kalveskanker, og det er ikke ofte å finne på disse kanter. Tankene gikk med en gang til den gamle tanten i den lille landsbyen Marzio i Lombardiet. Til hennes fantastiske osso buco. “Da tar vi en Lombardisk aften i kveld”, sa vi til hverandre. Så tenkt, så gjort. For dette er Lombardiets “nasjonalrett”, Og Sforsat er regionens beste rødvin. Mener vi!
Osso buco betyr ben med hull, og det er nettopp hullet som er høydepunktet i denne deilige slow foodretten. For dette hullet er fullt av smak, smak av marg. Og det avrunder du denne langstekte retten med. Graver det ut med en essatore.
Når du kjøper inn kalveskanker til osso buco, bør du forsikre deg om at du får skivene med størst hull i, for jo større de er dess mer høydepunkt får du! Og til høydepunktet bruker du en hummergaffel, dersom du ikke er så heldig at du har en esattore da. Og essatore kommer av skatteoppkrever; også han skraper jo inn til benet! Og; osso buco skrives IKKE med to c-er!
En gremolata er noe så enkelt som hakket persille og hvitløk, blandet med revet sitronskall. Egentlig skal det være bredbladet italiensk, men kruspersille går også bra.
Og til retten er det vanlig med risotto milanese, hvor også safran inngår. La Zia droppet safran, og det går også godt an.
En Lombardisk aften
Og her står det klart til å inntas; rykende varm risotto, med en god kalveskankskive over. Gremolataen er drysset over, og hummerskjeen er på plass i marghullet. Selvfølgelig kan man drikke hvitvin til denne retten, vi valgte Lombardiets beste rødvin, etter vår smak; den for mange ukjente Sforsat, laget på druen Nebbiolo, langt på vei på samme måte som prestisjevinen Amarone fra Veneto. Personlig liker vi denne bedre, og det skal nok druen ha mye av æren for. Trår du til med Sfursat 5 stelle (5 stjerner) har du noe fantastisk i vente. I kveld hadde vi en litt rimeligere utgave.
