Oppdrett av tiger- og kongereker i Brasil: Idyllen brister!

Kongereken ICA

Dersom du kunne velge, ville du da kjøpe økologiske, villfangede, eller sertifiserte kongereker? Eller ville du valgt de du finner i kjedenes butikker i dag, og som ikke er det?  Her får du litt opplysning om hvordan oppdretten foregår i Brasil. Med en sertifisert oppskrift. Foto over: Sertifiserte kongereker fra ICA. Fremhevet bilde øverst: Giant Tiger Prawn De kommersielle interessene kommer til mangroveskogen Og da forandrer alt seg. Havbiologen Clemence Qullio, medlem av Biomar undersøker størrelsen på ødeleggelsene av mangroveskogen, som strekker seg langs hele den 8 000 kilometer lange kystlinjen. I Nord-Brasil er skogen relativt lite ødelagt, men 500 kilometer lenger syd, i Nordøst-Brasil, ser vi gigantiske kvadrater i mangroveskogen; Rekefarmer!

BlackTiger, Nordic Seafood Danmark_edited-2
Ikke sertifiserte Black tiger, eller tigerreker, fra Nordic Seafood. (Penaeus monodon) Nordic Seafood burde kanskje heller selge Nordic Seafood, eller nordisk sjømat som det blir på norsk?

Omfanget av skadene på mangroveskogen er nestene ufattbare.

Det finnes ikke nøyaktige data, men ifølge World Wildlife Fund, er 35% av mangroveskogen i verden ødelagt.

I Brasil er ødeleggelsene sannsynligvis mindre. I åttiårene åpnet Brasil for rekeoppdrett. 25 anlegg hadde man i 1985, i år 2000 var antallet oppe i 1000 rekefarmer.

”Dessverre er modellen her den samme som i de andre landene hvor det drives oppdrett; Vietnam, Indonesia, Thailand og Equador. I dag er problemene kommet hit”, fortsetter Clemence

E345EEEB-D15F-4AC5-AA0185C7A1CCEE77
Denne arten aper er sterkt truet av rekeoppdretten som avskoger Mangroveskogen i verden. En av svært mange dyrearter. Hvorfor ikke kjøpe sertifiserte reker neste gang? Foto: www.scientificamerican.com

mens filmteamet flyr over store områder hvor mangroveskogen er død. I dag er Brasil verdens 6. største eksportør av oppdrettsreker (i 2006). ”Oppdretten krever en blanding av fersk og saltvann”, sier han, og peker utover et trekkfuglområde som per definisjon er lovbeskyttet, men hvor skogen nå er vekk! Brasil har selv skrevet under på avtalen om beskyttelse av området.

Store tigerreker
Disse tigerrekene er ikke sertifisert. Penaeus monodon og Penaeus vannamei er de to vanligste oppdrettsrekene i dag. Begge svært mottakelige for sykdommer. Bildet viser Penaeus monodon.

Store områder avskoges. ”Rekefarmene burde ha lisens for å drive”, sier TV-reporteren. Størstedelen av farmene har ikke det! Avrenningen fra anleggene ødelegger næringsgrunnlaget for kystbefolkningen i kystregionen, og truer hele økosystemet. Nanito de Almeida lever av østersfangst, og han ser virkningen av kjemikalier, klor, antibiotika og kunstig fòr og hormoner. Og kort tid før rekene fanges har de konserveringsmiddel i vannet. Svovelholdig! Det kontaminerte vannet renner ut i elvene, friskt nytt vann pumpes inn.

Teamet seiler nå langs mangroveskogen, og her forsvinner alt, skogen forgiftes, det er knapt nok fisk, krabber og reker igjen. Alt på grunn av de kjemiske stoffene i vannet. Litt lenger borte passerer de et utløp hvor brunt vann fullt av skum renner ut; fòr og rekeavfall. ”Her dreper man organismer som ikke kan reproduseres”, sier biologen. Og fiskeren legger til; ”Det blir mindre og mindre fisk. Vi klarer knapt å leve av det. Det er blitt vanskelig for oss. Mange ganger får vi ingenting”. Mange fiskere slutter og har ikke annet alternativ enn å jobbe i rekefarmene. For Nanito kommer ikke dette på tale, han vil være uavhengig. ”Jeg har levd av fiske siden jeg var 15-16 år gammel”.

Kongereker COOP
COOP i Danmark selger disse usertifiserte rekene. Posen har norsk tekst på baksiden. Tvilsomt om du finner dem i Norge. Så hvorfor norsk tekst? Dette er Penaeus vannamei. 

Så besøker teamet en økologisk farm, drevet av biologen Allessandre Weinberg, som kjøpte den for 13 år siden. Da han fikk virus fra nabofarmen, besluttet han å gå over til økologisk drift. Han lot mangroven vokse og reduserte bestanden. Han sluttet med kunstig fòr, antibiotika, hormoner og kjemiske tilsetninger for konservering. De andre farmerne kalte ham gal, men siden 2004 er han den eneste farmeren i Brasil med biosertifikat.

”Fordi mine reker er færre, så er de dobbelt så lange som de andres. Jeg tror min reker er lykkeligere. Ikke noe stress, de har vokst saktere, og de er sykdomsfrie. Jeg er også lykkeligere”, sier han. ”Jeg lar mangroveskogen vokse, de andre skjærer den ned”.

Korallenes eksistens er avhengig av mangroveskogen, og det er også sjødyrene i vannet. Myndighetene innførte reguleringsbestemmelser i 1997, de var knapt nok iverksatt i 2007! Legale og illegale rekefarmer legger mangroveskogen øde, Brasils kyst forandrer seg, hele kystlandskapet er forandret.

Kongereker,_edited-1
Dette er, meg bekjent, de eneste sertifiserte rekene du får i kjedebutikkene. Ikke noe scampinavn her. Disse er fanget i Stillehavet.

Skoler i området prøver å gjøre sitt, ved å plante nye mangrovetrær, men det må nok langt sterkere lut til for å få kommersielle interesser til å tenke vern, og langsiktighet. Penger vil alltid være den sterkeste drivkraften for mange.

Oversatt fra et tysk dokumentarprogram fra Radio Bremen og TV-stasjonen Arte.

Det beste for mangroveskogen og oss selv, er å kjøpe sertifiserte reker. Men de finner du knapt i kjedenes butikker. ICA har!

Scampi interi
Dersom du skulle lure. Dette er scampi. Noe annet har det aldri vært! Nephrops Norvegicus.

I Norge ble bransjen ”enig” om å kalle oppdrettsreker for scampi. Dette er enkelt sagt svindel med råvarer, og har nok fått innpass i den norske matbransjen fordi man i de siste 30-40-årene ikke har hatt kjennskap til at det finnes noe som heter sjøkreps. Norges Sjømatråd har helt til nå nylig ikke hatt sjøkrepsen med i sitt opplysningsmateriale. I Damms Norsk-Italiensk lommeordbok fra 1982, er ikke ordet sjøkreps med. Og heller ikke i Kunnskapsforlagets store blå ordbok. Scampi er det italienske navnet på sjøkreps, og kjent over hele verden utenfor Norge som akkurat det. Merkevarebestemt i UK, som ett av fire navn på norsk sjøkreps; scampi, Dublin Bay prawns, Norway lobster og langoustine. At en samlet norsk matbransje ikke gjør noe for å rette opp dette, viser en stor mangel på, og likegyldighet, til råvarekunnskap, paret med en ubendig trang til ikke å gjøre innrømmelser når det oppdages brist i egen kunnskap. Typisk norsk kan man vel si. Og da er det fare på ferde for norsk mat! For dette er sikkert ikke et enestående tilfelle.

Tigerreke med pesto2

Tigerreker med pesto
Ingredienser:
2 sertifiserte tigerreker
fiskebuljong
1 Sjalottløk
1 spskj. tomatpure
1 dl. fløte
Pesto Genovese
Olivenolje
Slik gjør du:
Kok tigerrekene i fiskebuljongen i 5-6 minutter(putre). Ta hodet fra halen, og ta vare på kjøtt og evt. rogn i hodet. Brekk av skallet fra halen, skjær et snitt langs ryggen, og fjern den sorte strengen. Kast alt skallet. Varm oljen i en kjele/stekepanne. La løken bli lysebrun. Ha i fløten og tomatpureen. Kok inn til den tykner. Skjær tigerrekene i fine skiver og la dem steke med et par minutter. Server med pesto.

Pesto Genovese
Ingredienser:
1 basilikumplante eller et litermål fylt opp med blader, tettpakket.
2 spiseskjeer pinjekjerner eller valnøtter
2-3 hvitløkkløfter (kan sløyfes, men ikke gjør det)
5-6 spsk. friskrevet halvparten parmesan og halvparten ung pecorino.
1,5 dl. jomfruolivenolje
salt
Slik gjør du:
Pinjekjerner, og olivenolje i 5-liters kanner finner du i innvandrer-butikker. Der kan du få god italiensk, spansk eller gresk jomfruolje til en rimelig pris. Brun kjernene/valnøttene lett i en panne. Ha basilikum, nøtter, hvitløk og salt i en hurtigmikser eller støt alt i en morter. Når massen har en smidig konsistens lar du oljen forsiktig renne ned i den samtidig som du rører. Tilslutt blander du i den friskrevete parmesanen. Smak på den. Liker du den litt sterkere kan du blande i en knivspiss cayennepepper. Kok pasta al dente i saltvann med en liten dråpe olje. Sil så i et dørslag og bland i pestoen. Server retten rykende varm med friskrevet parmesan over, og i en skål ved siden av. (Dersom du synes den ble for skarp; bland i litt oppvarmet fløte).
Les den første artikkelen her!