Rein medaljong

Jeg har alltid lurt på hvorfor vi i Norge ikke tar oss tid til litt research, som det så fint heter, når vi setter nye navn på nye råvarer. Særlig importerte. Heldigvis har vi Matmerk, da går det som regel bra. Vi er alt for slappe med dette, noen også alt for lure. Selv om de nok av og til lurer seg selv mest.

rein-medaljong2

Igår prøvde vi oss på reinsdyrkjøtt. Tre skiver av dyrets plomme. En kjøttstykning som ikke akkurat regnes for det møreste på dyret. Men her ble vi faktisk positivt overrasket. Kjøttet var absolutt mørt nok, og med masse god reinsdyrsmak. Og enkelt å tilberede. Sammen med rosettkål, små norske poteter, og en saus laget på litt sæterrømme og god kalvebuljong, var dette en deilig og enkel middagsrett. Men etiketten på pakningen lurer jeg litt på? Fortsett å lese «Rein medaljong»

Viltstuing med blåbærkompott

Vilt med blåbær ingr
Kraftig kost; Gulrot, løk, selleri rødvin, sæterrømme, mel, eddik, nellikspiker, enerbær, pepper og hvitløk. Jegerkost kan vi vel kalle det?

Dersom du har vært i Italia har du sikkert inntatt et måltid på et osteria eller et trattoria. Men vet du forskjellen på disse? Og under et besøk der kan en kraftig viltrett som denne ganske sikkert bli servert som dagens. Oppskriften er egentlig med rådyr, men også hjort eller elg går fint. Akkurat denne har jeg laget med kalv, rett og slett fordi det var dårlig med vilt i butikken. Og oppskriften fant jeg i et av mine italiensk-amerikanske matblader fra 1998; «La cucina Italiana». Fortsett å lese «Viltstuing med blåbærkompott»

Kylling på grillen!

Kyllingen oppdeltGourmetkylling fra Holte gård er ikke det verste vi vet! Tvertimot, dette er flotte velvoksne kyllinger med et smakfullt kjøtt, og vel noe av det beste du kan få tak i i Norge. Vi har laget en god porsjon oppdelt, som sammen med grønnsaker fra hagen og innkjøpt, skal få godgjøre seg i grillen en 45 minutters tid. En liten fargesymfoni ble det også. Fortsett å lese «Kylling på grillen!»

Stillehavsøsters, sandskjell, og krabbe

Østers, sandskjell mm
I tillegg til godt med fisk, fikk vi også krabber i garnet. Bak til venstre sandskjell i klaffmuslingfamilien, til høyre de etterhvert så beryktede stillehavsøstersene.

Vi har vært på fisketur hos svigersønn Roger og datter Rigmor, sammen med mellomste sønnesønn Lasse, og kona Astrid. Det vil si; det var vi gutta som fisket, damene gjorde klart hjemme. Ikke bare fisket vi, vi plukket stillehavsøsters av fjellet med en kniv, og Roger gravde opp sandskjell for oss. Stillehavsøstersen må opp og vekk har vi fått høre, og sandskjellene, eller softshell clams som disse populære skjellene heter på engelsk, er det bare å grave opp. Litt arbeid ja, men belønningen er smakfull. Fortsett å lese «Stillehavsøsters, sandskjell, og krabbe»

Laks og Provolone

Laks, marinert
En times tid i marinaden, og denne enkle forretten er ferdig. Spis den som vi har tilberedt den, men ha gjerne en god baguette som følge.

Dette er mer en marinert lakseside enn en ceviche, selv om det gjøres på omtrent samme måten. Her brukes ikke så mye tilbehør, bare litt grønn vårløk og creme fraiche eller sæterrømme. 
Provolone, den italienske osten er ypperlig til grilling eller steking, og akkurat det har vi gjort, og smaksatt den litt. Fortsett å lese «Laks og Provolone»

Fish and chips på grillen

Pollock-fileter
Fine fileter av Alaska pollock brukte vi denne gangen, og sammenlignet med annen fisk er den helt på høyden. Fine hvite fileter fra en fisk i torskefamilien, nesten som vår egen lyr.

Det er ikke så veldig ofte vi lager fish and chips, men godt er det av og til. Og egentlig enkelt å fritere. Vi har brukt sidebrenneren på grillen, en kobberkjele med jomfruolje, og satt frityrkokeren på sidebordet, til pommes friten. Når det er så fint vær som det har vært nå er det nesten en selvfølge at vi står ute i det fri. Ekte pubmat! Fortsett å lese «Fish and chips på grillen»

Sepia skritt for skritt

Sepia 2 slag
Små og store sepia er akkurat tinet, og klare til å gi oss bordets gleder. Lett å tilberede, lett og godt å spise. De små kalles forresten sepiola.

Jeg slutter visst aldri å bli glad i blekksprut. Det er enkelt å lage til, det smaker deilig, og det er sunt. Også håper jeg mange flere får opp øynene for denne deilige maten. Rundt 800 forskjellige blekkspruttyper finnes det i verden, men vi spiser bare noen få av dem. Idag har vi valgt sepia, fordi disse er lettest å få tak i; octopus og akkar er det verre med. Men norsk blekksprut eksporteres kanskje? Vel, så får vi nøye oss med frosset vare fra innvandrerbutikken nedi gata!
Fortsett å lese «Sepia skritt for skritt»