De nordligste vinranker

7. Årøvin og ærfugl copy copy

Det er ikke bare i de varmere strøkene man produserer vin. På Årø Vingård i Danmark lages deilige både røde og hvite. Og om ikke lenge kan også Telemark skilte med vin fra egne vinranker. Hele 42 vinprodusenter har vi i Norge pr i dag. Slett ikke dårlig, og vel ukjent for mange.
Årø heter den bitte lille øya i Lillebælt på Jylland med et areal på 5,66 kvadratkilometer, og 176 innbyggere. Frem til 1920 var den Tysklands nordligste øy, og smugling 1,5 km over til Danmark var vanlig. Men det var ikke Årøvin som ble smuglet.
Det tar ikke lang tid å spasere rundt den koselige øya, alternativt kan du leie en golfvogn i den lille kiosken ved fergeleiet. Her driver Svend Aage Hansen og kona Årø Vingård. Det har de gjort siden 2004, og med sine 2 300 vinranker kan de i gode år høste hele 8 tonn druer! Slik som i 2009, hvor den største utfordringen var å få tankkapasitet nok.

Gården med golfbil

Til Årø Vingård kan du enten spasere fra fergeleiet, eller leie Havnekiosken golfbil.

I sesongen kan du i Øybutikken kjøpe med deg eplemost og eplecider fra Fejø, is på bjørkesaft fra Skarø, øl fra Fur, økologiske gåseprodukter fra Sejerø og geitepølser fra Avernakø. I sannhet en øybutikk! Og ta gjerne med deg egen mat og kos deg med gårdens vin, før omvisning på gården.

Utsalget

Vareutvalget var bra i gårdsbutikken. Til venstre ligger produksjons-
lokalene som nettopp er rengjort etter sesongen.
Ikke den beste sesongen, sa de.

Da vi besøkte dem i 2012 var årets produksjon akkurat ferdig, og utstyret nettopp rengjort. Ikke den beste sommeren, sa de. Bedre var derimot 2010, med en gull og en sølvmedalje for hvitviner med Solarisdruen. En ideell drue å dyrke i Danmark, sa de. Og sikkert også her hjemme. Tyske, franske og danske dommere bedømte vinene. Regent, Rondo, og Leon Millot heter rødvinsdruene som dyrkes på Årø. Ikke akkurat så kjente for oss vanlige Vinmonopolkunder, men alle tre skal passe for det kalde skandinaviske klimaet. De fleste druene som utprøves i vårt kalde klima kommer fra Tyskland, Russland og tidligere Sovjetstater. Men også fra Frankrike.

6. Solaris 2011 og jomfruhummer

Solaris 2011 var en deilig, frisk og sødmefylt hvitvin, med navn etter
druen. Her servert til jomfruhummer og kamskjell.

Vi har prøvd Solaris 2011 til forretten, og Cuvé Bjørn 2009, som er en blanding av Rondo og Leon Millet, til hovedretten. Og til typisk dansk mat synes nå vi. Jomfruhummer og kamskjell som forrett, og ærfugl i Danabluesaus til hovedrett. Fredet her i mange år, men fritt vilt i Danmark. Nå er det også jakt på den her.

UtsiktsplassDruehøsten var over, men stolene på den oppbygde utsiktsplassen
sto der. Ganske eksotisk for oss nordboere.

Solaris 2011 var egentlig en deilig vin. Fruktig, konsentrert, og tørr som en god tysk Riesling. Kanskje ikke så rart, siden både Riesling og Ruländer er iblandet. Cuvé Bjørn til hovedretten var vanskeligere, med en ukjent ettersmak. Men den var på ingen måte dårlig.

Lerkekåsa

Joar Sættem på Lerkekåsa vingård på Gvarv kontrollerer vinstokkene,
som akkurat er beskjært. Alt ser ut til å være i rute. Så er det å
håpe på en fin vår utenfrost i mai. Og en tørr og fin sommer!

I et terroir område!

Lerkekåsa vingård i Sauherad
Det er så visst ikke bare i Danmark de har druevinproduksjon her nord. Vel, druevin er egentlig feil å kalle det. Det heter vin, fra planten vitis vinifera; alt annet er fruktvin. Og det er vin ekteparet Joar Sættem og Wenche Hvattum på Lerkekåsa i Sauherad driver med. Rundt 20 druesorter prøver de ut for å finne de beste plantene for områdets klima, og som selvfølgelig gir best vin. De har 1500 vinstokker i dag, hvor hvitvin og rosé kanskje peker seg ut som det beste alternativet. Såfremt ikke en knallgod rødvin skulle dukke opp underveis da! Også her er druene Solaris og Rondo to gode alternativer. Og rosé og rødvinsdruen Hasansky Sladky, også kalt Baltica.

På Lerkekåsa har de et fint klima for vin, med mange soldager. Et miljø som gir grunnlag for terroir, sier Joar. Og som enkelt sagt betegner den karakteren områdets geografi, geologi og klima tilfører et landbruksprodukt. Og som gir produktet unike kvaliteter, som ikke kan påregnes produsert andre steder. Og som derfor igjen kan beskyttes med en merkebetegnelse.

Men rå somre liker hverken Joar, Wenche eller druestokkene, fruktsettingen må ikke komme for sent i gang, da kan det bli ”høne og kylling”, både uutviklede og utviklede frukter på samme stokken. Så i løpet av et par-tre år håper vi å kunne prøve noen av Lerkekåsas viner. Spennende, og et flott tilskudd til mat-Telemark.

7. Årøvin og ærfugl copy copy

Ærfuglbryst med Danabluesaus:
Ingredienser:
2 ærfuglbryst (fasanbryst kan også brukes)
salt og pepper
olivenolje og smør
½ liter vann
2 dl fløte
40 gram danablue
2 dl creme fraiche
sukkererter og gulrøtter
mandelpoteter og nyklippet dill
Slik gjør du:
Brun fuglebrystene i olje og smør 3-4 minutter. Legg dem så i en ildfast form eller dyp stekepanne. Salte og pepre, og sett i 180 graders ovn i 10 minutter. Hell vannet og fløten over, og la steke videre i 50 minutter. (Brystene må være dekket av væske) Ta ut av ovnen og hell skyen over i en kjele. Tilsett osten, creme fraiche, salt og pepper, og la småkoke i 5-8 minutter. Jevne gjerne med maizena. Server med mandelpoteter, gulrotskiver skåret med potetskreller eller ostehøvel og blanchert, og sukkererter.

Artikkelen sto i avisen www.varden.no Fredag 22. Mars 2013.