Hvorfor kaster vi dem?

Hønsesuppe er en annen måte å tilberede høne på enn frikassè. Gode er de, og egentlig veldig lette å tilberede. De trenger riktignok litt tid, men det har vi jo nok av. Og de passer seg selv i gryten. Vi har prøvd økologisk fra Holte gård, i en oppskrift fra Portugal. Med borettaneløk fra Holm gård.

suppe
Borettaneløk, ris, sitron, salt og pepper, og mynte er det du trenger til denne deilige suppen. I tillegg til vann og en høne selvfølgelig. Fremhevet bildet over: Halvor Olsen på Holte gård med høne og and.

Ja hvorfor i all verden skal vi kaste tonnevis av deilige høner hvert år? Det er da deilig mat, som alle brukte for noen tiår siden. Gjør litt spesielt ut av dem, fet dem opp litt kanskje, og gi dem et spesialitetmerke, eller annen beskyttelse for eksempel. For dette har jo vært norsk mat i århundrer.
Jeg liker å bla i gamle kokebøker og matblader! I forrige uke kikket jeg litt i bokskapet, og tok frem en matbok med mat fra Portugal og Spania. Kjøpt i et antikvariat for mange år siden. Boken er fra 1971. Med masse inspirernde historie om portugisisk og spansk mat, og selvfølgelig oppskrifter fra begge land. Og siden vi hadde en økologisk høne fra Holte gård i fryseren ble fristelsen for stor; denne hønsesuppen måtte vi prøve.
Fortsett å lese «Hvorfor kaster vi dem?»

Svinefilet med balsamicosaus

Svinefilet er slankemat. Og godt. Enda bedre blir det når du bruker god balsamico og hvitvin i sausen. Men hvorfor har man begynt å kalle svinefilet for indrefilet av svin. Indrefilet er jo storfè. Tull og tøys!! Alle oppegående matglade vet jo at svinefilet er indrefileten på grisen.

En fin svinefilet, sjalottløk, hvitløk, jomfruolje og en blanding av balsamico og hvitvin er det som skal til.

Jeg har egentlig lurt lenge på hvorfor de nå har begynt å kalle svinefilet for indrefilet av svin? Indrefilet, og flere andre stykninger har da i alle år vært forbeholdt storfè! Svinefilet har alltid vært indrefilet av svin. Så hvorfor dette tøyset? Kruttet ER oppfunnet!
Vi fortsetter litt med nyttårsforsetter; svinefilet er ikke særlig fet mat. Det er heller ikke de andre ingrediensene vi bruker i dag. Det mest «ikkeslankende» må være potetene. Vel, av og til MÅ vi ha poteter. Ganske ofte faktisk. Den fine blandingen av balsamico og en ikke altfor fruktig hvitvin gir en god saus til denne deilige retten. Og med sjalottløk, hvitløk og rosmarin som tilbehør blir alt faktisk veldig god.
Fortsett å lese «Svinefilet med balsamicosaus»

Lammecarré og kamskjell

Akkurat nå er tiden for å spise litt lettere mat her. En god start er jo av og til å bytte ut poteter med bønner eller linser, dersom slanking også hører med. Det gjorde vi denne dagen, lagde til litt fra fjellet, litt fra havet, og litt fra skogen. For ikke å glemme salaten fra jordet. Eller drivhus var det kanskje?

Lam er egentlig godt hele året, og carré er absolutt ikke det dårligste stykket å tilberede. Kamskjell er heller ikke vondt, og det passer godt sammen med det sarte fine lammekjøttet. Dersom vi skal slanker oss litt akkurat nå, er det jo også greit å bruke bønner istedenfor poteter av og til. Det gjorde vi denne dagen. Og med litt surret issalat og steinsopp fra skogen, er lørdagen sikret. Fortsett å lese «Lammecarré og kamskjell»

Etter nyttår!

Etter jul og nyttår smaker det godt med litt lett mat. Vi tok ferdig utvannet klippfisk. Og, det var slett ikke vondt. Prøv selv!

Endelig begynner det å skje noe her hjemme også. I alle år har man kunnet kjøpe ferdig utvannet klippfisk nedover i Europa. Bare ikke i klippfiskens hjemland. Vel, noen butikker i byene har sikkert hatt det, og noen fiskeforretninger har muligens vannet ut selv til kundene sine. Men ellers har det vært smått stell. Noen ganger nå har vi brukt disse filetene i forskjellige retter. Så i går, etter all den fete julematen, smakte det godt med denne enkle retten.  Fortsett å lese «Etter nyttår!»

Scampirestauranter i Norge

Dersom man mener det er viktig å bruke riktig navn på norske råvarer, bør scampi være det første å ta tak i! Hvorfor dette knefallet for importørene og produsentene av oppdrettsreker? Finnes det ingen form for kvalitetsbevissthet og kritisk sans hos de som driver italiensk restaurant i Norge lenger? Har driverne ingen matstolthet? Eller har de selv aldri vært i Italia? Isåfall er det neppe noen god italiensk restaurant de driver. Uansett hva restaurantanmeldere måtte mene.

scampi-ingr

En italiensk restaurant i Norge uten scampi på menyen, er som en pølsebod uten pølser. En italiensk restaurant i Norge med tigerreker servert som scampi, er som en italiensk pizzarestaurant med Grandiosa. Det er ingen italiensk restaurant!
Førstnevnte viser mangel på kunnskap om italiensk mat. Det andre viser at penger er viktigst, og stor mangel på mat og råvarestolthet. Ingen skal forresten fortelle meg at de serverer norsk sjøkreps dersom de har scampi på menyen i Norge. (Nephrops Norvegicus).
FOR DET ER BARE DET SOM ER SCAMPI! OGSÅ I NORGE!
En råvare som bør ha beskyttelse for å få frem hva norsk sjøkreps er.

Fortsett å lese «Scampirestauranter i Norge»

Ribben er klar til steking

Det er egentlig ikke vanskelig å få sprø ribbe, du må bare passe på litt. Og med hjemmelaget rødkål og brunede poteter blir det godt. Brunede poteter er vel litt dansk. Men godt er det, i denne fete juletid. Og selv synes vi tynnribben er den beste.

Fortsett å lese «Ribben er klar til steking»

Vaktler med valnøttsaus

Så enkelt er det; Følg forklaringen under for vaktlene og potetene. Sett inn i 180 graders stekeovn. Legg tomatene i et ildfast fat, drypp over olje, og kvern over litt salt.

Vaktler burde vi spise oftere; sunne, slankende, og deilige små fasanfugler med smak. Mye brukt utenfor Norge, men det finnes en håndfull småprodusenter hos oss også. Så spør på Bondens marked eller andre gode kanaler for håndverksprodusenter, så kanskje du er heldig. Til avveksling for den vanlige kyllingen da selvfølgelig! Vi har gjort det lettvint nå før jul. Og godt ble det. Du kan også lage denne retten med vårkyllinger. Fra Holte gård for eksempel. Fortsett å lese «Vaktler med valnøttsaus»