Faraone i rømertopf

Det er ikke så lett å få tak i ville fugler i Norge. Duer, ryper, storfugl av ymse slag også videre. Da er perlehøne, fasan og vaktler et alternativ. Vi har tatt med to oppskrifter på perlehøne i dag.

 

perlehone-live
Perlehønen er en flott fugl. Og i slekt med fasan og vaktler. Den finnes både vill og tam, de vi får kjøpt er stort sett fra oppdrett. Og deilige er de. Foto: www.kochschule.de

Perlehøne hører til familien Numididae, sammen med blant annet fasan og vaktler, og stammer fra Afrika. Eng.: Guineafowl, Ty.: Perlhuhn, It.: Faraone, Sp.: Gallina de Guinea.  
Den har bevart sitt mørke viltaktige kjøtt og sin viltsmak (brystkjøttet er lyst), og kan minne om en stor fasan. Skal vi påvirke yngre bønder til nisjeproduksjon, bør både vaktler og fasan være et alternativ, og selvfølgelig perlehøne, som du får to oppskrifter på her, for bedre og sunnere mat skal du lete lenge etter. Og, -det hender jo at man blir litt lei av kylling innimellom da. Fortsett å lese «Faraone i rømertopf»

Rein medaljong

Jeg har alltid lurt på hvorfor vi i Norge ikke tar oss tid til litt research, som det så fint heter, når vi setter nye navn på nye råvarer. Særlig importerte. Heldigvis har vi Matmerk, da går det som regel bra. Vi er alt for slappe med dette, noen også alt for lure. Selv om de nok av og til lurer seg selv mest.

rein-medaljong2

Igår prøvde vi oss på reinsdyrkjøtt. Tre skiver av dyrets plomme. En kjøttstykning som ikke akkurat regnes for det møreste på dyret. Men her ble vi faktisk positivt overrasket. Kjøttet var absolutt mørt nok, og med masse god reinsdyrsmak. Og enkelt å tilberede. Sammen med rosettkål, små norske poteter, og en saus laget på litt sæterrømme og god kalvebuljong, var dette en deilig og enkel middagsrett. Men etiketten på pakningen lurer jeg litt på? Fortsett å lese «Rein medaljong»

Scampi; hva i all verden menes

Hvorfor i all verden skal man spare noen ved å unnlate å nevne navn, når de aldri har svart på henvendeler, eller prøvd å imøtegå påstander. Når bevis for Norges største mattøys de senere årene legges frem.

Kongereker mede vaktelegg2_edited-1
Bildet viser Penaeus monodon, solgt under navnet kongereker. I verden utenfor Norge går Penaeus monodon under navnet tigerreker, kongereker eller kjempereker, størrelsen avgjør hva de skal kalles. Kongerekene på bildet ER sertifisert.

Teksten på dagens uthevede bilde, er egentlig så kryptisk at det er vanskelig å dechifrere. Det står: «Hvis du bruker scampi eller tigerreker/kjempereker, må du sørge for at disse kommer fra et godkjent og sertisert oppdrettsanlegg. Hvis du bruker scampi, kan du ta det helt med ro; scampi er norsk sjøkreps (Nephrops Norvegicus), og den lar seg ikke oppdrette. Hvis du derimot bruker tiger, konge eller kjempereker, må du være på vakt. Dette bør Lise Finckenhagen vite, det er hun som har skrevet det! Hun er såvidt jeg vet utdannet kokk! Dette er IKKE et angrep på henne spesifikt, det kan du lese mer om nedenfor. Fortsett å lese «Scampi; hva i all verden menes»

Julepølser fra Haukeli

Julepølse er ikke bare medister, de gode gamle grove julepølsene er også verdt å få med seg. Edland kjøtts nye håndverksproduserte, to i slaget viser vi deg hvordan kan serveres. Og vi tar med oppskrift på en vi selv har brukt siden 1982.
OG – DE ER LAKTOSEFRIE OG GLUTENFRIE!

julepolse-lettrokt
En førjulsmak med ferdigkjøpt kålrotstuing og kokte poteter er ikke å forakte. Her med litt stekefett til potetene.  Lettrøkt pølse, stekt uten skinn.

Julemedister er kanskje den vanligste julepølsen i dag, men også de grove pølsene med riktig god julesmak må prøves synes vi. I lengre tid har jeg hatt gleden av å jobbe litt i samarbeid med Edland kjøtt på Haukeli. Da jeg spurte om de kunne være interessert i å prøve en av mine egne julepølseoppskrifter, var det ikke nei i deres munn. Og med litt justering ble de nesten bedre enn når jeg lager dem selv, synes jeg. Oppskriften på disse får du ikke, men en annen vi har brukt i mange år kan du få. Pølsene fra Edland selges bare i noen Sparforretninger fra Bø og oppover til Haukeli, men dersom du er i Telemark, er du selvfølgelig velkommen innom. Fortsett å lese «Julepølser fra Haukeli»

Baccalà alla Vicentina

Stokkfisk er ikke det letteste å få tak i, i stokkfisklandet Norge. Klippfisk finnes overalt, men sannsynligvis må du langt nordover for å finne stokkfisk også i innlandet. Stokkfisk?, ja det har jeg valgt å kalle det. Som en ren demonstrasjon mot det jeg mener er kunnskapsløs bruk av matnavn i Norge. Er forberedt på å bli motsagt!! Vi har nemlig ikke bare èn tørrfisk, vi har tre: Stokkfisk, (stoccafisso, stockfish, stockfisch osv. utenfor hjemlandet) klippfisk og Boknafisk.

baccala-ingr
Ferdig utvannet stokkfisk, eller klippfisk som her, italiensk ansjos, smør, 1 løk, 4 hvitløkkløfter, kanel, italienak persille, parmesan, olje, og melk. Så har du det meste av ingrediensene til Baccalà alla Vicentina.

Jeg sitter og blar i gamle matblader. Akkurat igår var det det amerikansk-italienske «La cucina Italiana» fra 1999 som fanget interesse. De har nemlig en fin artikkel om stokkfisk og baccalà. Og den kanskje aller mest kjente tørrfiskretten utenfor Norge: «Baccalà alla Vicentina» (Også «Stoccafisso alla Vicentina»). Så den lager vi idag. En rett som har sitt utspring fra stokkfisk mange hundre år tilbake, stoccafisso som det heter på italiensk. Direkte oversatt fra Norsk! Vi har lurt verden utenfor Norge! Fortsett å lese «Baccalà alla Vicentina»

Fritèrte blekksprutringer med aioli

Mange har spist friterte blekksprutringer i Spania eller Italia. Men det er absolutt ikke vanskelig å lage hjemme heller. Og godt er det.

sepia-fritert
Blekkspruten er skåret i ringer, etter å ha vært vendt i en pose med hvetemel og salt. Her er den klar til å friteres.

Fritérte blekksprutringer er ingen kunst å tilberede; det eneste du trenger er en frityrgryte eller kjele, god olivenolje, litt mel, og en god kniv til å skjære opp ringer med. Bruk gjerne akkar, vi har brukt en passe stor sepiablekksprut. Til den har vi servert pommes frites og aioli.  Fortsett å lese «Fritèrte blekksprutringer med aioli»

Octopus med poteter

Er du så heldig å få tak i rå octopus, har du en fantastisk råvare fra havet å tilberede. Mange har sikkert fått retter med denne store blekkspruten i Italia, Frankrike eller Spania, men hvorfor ikke prøve selv. Dette er en alt for god råvare til ikke å ha blitt prøvd.

octopus-i-fat
Slik kommer den store octopusen som vi kjøper fra fiskebilen til Næss sjømat, som er innom 3 ganger i året. Liggende i en plastikkboks som akkurat omslutter blekkspruten. Denne er på 3,2 kilo. Til høyre ser du munnen, som en mørk ring. Den skal vekk.

Octopus er kanskje den mest anvendelige og spennende blekkspruten som finnes. Riktig tilberedt passer den til en mengde forskjellige retter; som carpaccio laget i en tom brusflaske!, i pastaretter, som salat, eller servert med poteter som her. Det spesielle med blekksprut er at det finnes ingen mellomting ved tilberedning, dvs mellomkoking. Skal du stelle i stand blekksprut er det to metoder som må brukes; enten kort koketid, eller lang, alt i mellom gir et ubrukbart, hardt og seigt kjøtt. Vi har brukt den lange. Fortsett å lese «Octopus med poteter»